Hos Rocketboom

Vi løp i regnet (og hoppet i vannpytter), var faktisk ikke så ille som jeg forventet

Uansett oppdateringen er at jeg på et eller annet tidspunkt bestemte meg får å følge henne hjem så jeg gjorde det sånn halvveis, hun har en kneskade så hun måtte sykle så fort vi kom til nedoverbakke, men uansett så fikk vi iallefall 15-20 minutter med chit-chat frem til vi kom til bakken, om livet etter college, om ferie, spring break og alt mulig rart. Jeg feiget derimot ut på den delen som handlet om å spørre henne ut da, litt det er spring break og at det gav meg en unnskyldning for å utsette det over ferien og litt fordi det aldri passet seg, men igjen det passer seg vel aldri å spørre om noe slik ut fra det blå så jeg burde kanskje bare ha hoppet i det?

Uansett, funnet ut av hvorfor hun ikke er så flink til å tekste tilbake. Det er av de enkle grunn at 1: Hun var en uke i Hawaii. 2: Hun er fra en hippiefamilie og er dermed ikke veldig vant med mobiltelefon 3: Hun har ikke gratis teksting som jeg har men gratis ringing, som ikke jeg har og 4: Hun er dødsopptatt dette semesteret rett og slett, ikke noe hun kan gjøre med det.

Men vi avtales å ringes over Spring Break så vi får se hva som skjer da.

Oh forresten, Spring Break: Jeg skal på roadtrip ned sørover og innom LA, Santa Barbara, San Diego osv… Mexico har vi blitt advart mot offisielt så jeg tror ikke vi skal dit, men vi skal uansett sørover og jeg gleder meg!

Så, hva synes jeg om spillet?
Jeg er ikke ferdig ennå, men jeg er på kapittel 12 av 13 så jeg nærmer meg, men etter litt over 30 timer med spilling har jeg jo gjort meg noen tanker.

Oppbygning: I motsetning til mange andre FFspill er dette spillet ekstremt lineært. Ikke at det er noen dum ting i seg selv, jeg elsket FFX selv om det var lineært, men i FFXIII har flere kommentert at det var overdrevet og ekstremt lineært. Jeg stiller meg litt enig, det er faktisk ikke så lineært sett i forhold til FFX men det som er fjernet er mulighet til å løpe rundt i byer og sletter som i det minste gir en illusjon av at man kan gjøre ting i de andre spillene, så jeg gir den et lunkent tja. Det er veldig greit om man liker å løpe fra A til B, men jeg liker å titte meg litt rundt i spillene, det er nesten ikke noe poeng lengre å se etter kister, de ligger foran ansiktet ditt(omtrent). Det er også veldig begrenset av alternative måter å spille gjennom spillet på, det er mulig å oppgradere våpen fremfor karakterer, men det er også begrenset hvor mange kan bruke om gangen. Så ikke noe lvl 1 eller effektiv speedrun her i gården. Dessuten er det veldig dummet ned, itemshop på hvert savepoint. Dessuten: Så og si ingen sidequests i løpet av spillet Så: 5 av 10.

Klassesystem og levelsystem: Likner en sphere grid, ikke meg imot, dog jeg tror ikke den har mulighet for tweaking slik FFX hadde så 8 av 10 siden tweaking og maksing her store deler av Final Fantasy opplevelsen. Alle kan til syvende og sist være alle klasser men noen er mer effektiv enn andre med noen klasser. Videre så er ikke spillet designet for grinding og man har stort sett grei kontroll på bosser om man bare løper gjennom spillet og det trekker spillet ned for noen og opp for andre, jeg er sånn midt på treet, funker fint for meg så lenge jeg får lov til å grinde på slutten av spillet.
Kampsystem: Nytt igjen. Ikke at det er noe dumt i seg selv men det er ikke bare nytt det er radikalt nytt. I stedet for å kontrollere hele gruppen så kontrollerer man en hovedkarakter. Man kan i teorien velge hva den skal gjøre men stort sett så bruker jeg bare autocombat siden kampene går så raskt at jeg ikke rekker å tenke. Enda noe nytt er at man kan velge mellom forskjellige paradigmesystemer, oppsett man setter opp med forskjellige klasser(for eksempel, commando, ravanger, healer). Her handler det om å være flink til å bytte system når man skal for å overleve, nytt spendende og ikke noe for meg. Er det en ting som har holdt seg konstant gjennom alle FFspillene jeg har spilt er det den gode gamle menyen med “Attack, magic, spesialting, item” eller liknende. Den er helt borte i dette spillet, MP er også en glemt ting, så lenge en personer i et paradigme kan dem spamme så mange magier den vil der. Men ikke alt er trøtt og kjipt med kampsystemet da, man har mulighet til å angripe flere angrep samtidig om man “sparer opp” på ATBen noe som er spendende, men som krever mer gjennomtenkning siden man til syvende og sist bare trykker auto fordi man ikke har tid til noe annet. Det skal sies at man i mange FFspill stort sett bare spammer en knapp uansett, men i FFXIII hender det bare en veldig sjeldent gang i blant at jeg tar meg bryet ned for å velge noe annet enn standardkommandoen, noe som ikke er bra, jeg ville foretrukket Kingdom Heart systemet lenge foran dette og det sier sitt. Dessuten er limitbreak/overdrive/trance vekke, det er teit. 4 av 10.

Karakterer og karakterutvikling: Varierende her går det veldig på preferanse, vi har en Squall(Lightning) en Selphie(Vanille), en show off (Snow), en random fighter (Fang), en skikkelig sytekopp (Hope) og en kul sort fyr med en kyllingchocobo i afroen(Sazh). Jeg liker Sazh og Snow pluss Serah, forloveden til Snow. Alt sirkulerer rundt at noen har gjort noe som har gjort at noen andre i partiet har mistet noen som står dem nær men at de ikke vet eller vil fortelle det. Det er i seg selv er greit nok men igjen så har spillet en tendens til å “overdo it” det var sånn de første 20 timene jeg spilte. Jeg savner morrokoppene i partyet. Sazh har litt den rollen men er egentlig den seriøse i store dele spillet, med andre ord så er det ikke noen morsomme Wakkakommentarer(FFX), fornærmelser eller tafsing fra Zidane, Vivi som tilfeldigvis bare snubler(Begge FFIX), overlig hyper Zell(FFVIII) eller crossdressing og WTFLOLtidspunkt(FFVII), alt for mørkt og monotont, ikke forsøk annet enn en spøk med chocoboen i afroen en sjelden gang fra tid til tid. Jeg har ikke hatt meg en skikkelig god latter i dette spillet noe som jeg har hatt i de fleste andre. Dessuten mangler dem mystikken bak seg alt blir lagt ut om dem ca halvveis i spillet og det skjer særs liten karkaterutvikling etter det.
Men forstå meg ikke feil de er ikke forferdelige, men jeg har sett mye bedre design før. 5 av 10

Videoer: Spillets store opptur, det er vakkert, pent og det og virkelig et under for øyet. 12 av 10

Musikk: Bra, jeg ville gitt det 8 av 10 men siden de ikke bruker seiersfanfaren som har vært i hvert eneste bidige FFspill til nå trekker jeg dem to poeng, så 6 av 10.

Historie: Her er det viktige med spillet for min del og delen som skuffet meg mest. Spiller har helt grei story, men min forventning til Final Fantasy er at historien er top noch, at det er “Hææææææh? Hva skjedde nå?” og at man plutselig får hele verden snudd på hodet eller liknende. FFXIII mangler dette, det er… litt for forutsigbart litt sånn “å, det lå litt i kortene det egentlig”. Den tar opp noen etiske spørsmål, men generelt sett så lever det ikke Litt som en middels film som aldri vant noen pris men som er verdt å se ferdig når man først er i gang… bare at denne filmen varer 30 timer. 6 av 10, ikke dårlig, men ikke så bra som jeg forventer Final Fantasy til å være. Tar man forventningene mine til story med i beregningen 4 av 10.

Konklusjon: FFXIII skuffet meg, men jeg vil avslutte spillet nå som jeg er så nærme slutten. Jeg hadde veldig høye
forventninger til spillet og dermed kjenner jeg skuffelsen ekstra hardt, totalt sett vil jeg gi spillet 5 av 10. Det er verdt å avslutte, det er et syn for øye men skuffelsene er store fordi historien ikke er bra nok. Jeg kunne tilgitt nytt kampsystem om historien hadde vært kjempebra, jeg kunne tilgitt linjæriteten i spillet om historien var bra og jeg kunne nesten tilgitt dem for å fjerne seiersfanfaren om historien hadde vært top noch. Men historien er middels og da detter spillet ned på min ranking. Det kommer til å gå i kassen som inneholder bare et spill: Final Fantasyspill jeg er skuffet over. Men nå som de har videosystemet på plass forventer jeg at historien tar seg opp igjen til neste spill, forsetter spillene på denne kvaliteten slutter jeg å kjøpe dem.

Det er selvfølgelig med mindre det tar seg veldig opp de to siste kapitlene. Men det gjenstår å se.

Edit:

Vel etter å ha avsluttet de siste to kapitlene og fått tenkt meg om (jeg skrev det ovenfor når jeg var trøtt og gretten) vil jeg bare komme med noen sidekommentarer. Jeg vil justere scoren jeg gav spillet til 6 av 10. Ikke fordi historien hadde en kjempeforandring, men med følgende begrunnelse. Lineæriteten: Det funker bra om man aldri har vært vandt med noe annet, jeg har det og dermed fikk jeg en negativ følelse fordi det var forandret, om man ikke har vært borti det før, vil jeg gi den delen 8 av 10 i stedet for, bare særs uvant for meg å komme inn i. Uansett, min opplevelse er forsatt 5 av 10 på den, men det er basert på at jeg er vandt med annet system. Uansett, jeg vil gi spillet pluss for de få sidequestene og tweakemulighetene som finnes, det var faktisk litt flere enn jeg hadde trodd og det gir utfordring til dem som ønsker å makse ting i større grad enn jeg har trodd. Jeg savner forsatt småspillene fra de gode gamle ffspillene da. Men uansett jeg er mer fornøyd med spillet enn jeg gir uttrykk for ovenfor, spiller er definitivt spillbart og gjenspillbart men falt bare ikke i helt i smak hos meg. Det er ikke dårlig, men har ikke helt Final Fantasystandarden jeg forventer på historien i tillegg til at den mangler seisersfanfaren noe som trekker spillet veldig ned.

So: I will mostly be blogging in norwegian about personal things for now, but if I’m blogging about the student protests or anything it would be in english, but for those of you who are nerdy enough the norwegianpart should not be a problem, you’ll find a way to translate it(:

Anyway: Hi!

Til dere andre som lurer så kan jeg si følgende, utsatt igjen, å psyke seg opp slik for så å få det utsatt igjen er helt forferdelig men jeg klarer meg vel. Livet går videre uansett, det er bare den biten med at det er tortur å vente med det spesiellt når jeg psyker meg opp for så at det blir utsatt igjen, men men…

Oh ja, klassesiden er her for dem som ønsker.

http://internetorama.blogspot.com/

og for dem som ønsker å se awesome video på som er vel smårelevant for klassen:

http://www.youtube.com/watch?v=oHg5SJYRHA0

I år tar jeg to fag i tillegg til at jeg skriver independent study på 7 credits, jeg tar et fag i sosiale medier hvor læreren er mer nerd enn det jeg er. Det er temmelig underholdene og morro og jeg merker jeg liker faget selv etter bare en introduksjonsforelesning. Det andre faget jeg tar er et seminarfag om presidentvalget i 2008 og sosiologien rundt det, masse lesing og masse skriving med andre ord(:

Jeg er kommet godt igang og er egentlig generelt fornøyd med livet. For dem som forsatt ikke har fått det med seg så har jeg blitt litt småbetatt av ei jente her borte. Hun er smart, overlig pen (og klar over det, selv om hun har føttene plantet på jorden), leken(faktisk), positiv, boknerd, hyggelig, hun gjør sånn ting som jeg synes er kult og morsomt men aldri gjør(surfe/kajakk/fjelltur noen?) OG hun gir ut gode klemmer og slengyss.
Jeg er derimot litt usikker på hva jeg skal gjøre videre med det av forskjellige grunner, fordi jeg vet at store deler av den overlige positiviteten hennes rett og slett kommer fra at hun er ekstremt sosial og positiv person og fordi jeg bare er her ut semesteret, men vi holder jo kontakten og jeg tar det som det kommer seg for tiden har jeg bare bedt henne ut på te. Men for nå er jeg egentlig kjempefornøyd med å ha henne som venn og kommende tekopppartner egentlig, prøver å ikke bli for tilknyttet.

Anyhow, det er oppdateringene på den kanten av det nærmeste jeg kommer noe som heter kjærlighetsliv for tiden, eller så er det litt dødt der for tiden.

Ellers så kan jeg også oppdatere dere på at Ihouse har blitt invadert av folk fra Norge. Dog jeg tror ikke det er noe veldig stort problem ettersom det er så mange utenlandske studenter her at folk blir tvunget til å sosialisere seg med andre enn nordmenn. Jeg har også lovet meg selv at jeg skal gjøre sightseeing og faktisk se Golden Gate og Alkatraz dette semsteret og ellers boknerd dette semsteret i tillegg til at jeg har halvveis lovet Amy(annen venninne) å dra bli med på spinning om hun spør.

I mellomtiden så får dere kose dere i Norge(eller hvor enn dere er) så sees vi nok til sommeren, med mindre dere kommer på besøk, som jeg selvfølgelig oppfordrer alle til å gjøre.

This amendment carries several opportunities and several drawbacks and somehow I’m a little skeptical of the amendment of several reasons.

First of all these 10% percent could be the standard funding of the systems and even as it says at least 10% this could lead to that the assembly in theory could pass a budget with higher funding for the UC and CSU system it could be an excuse to always fund the systems with 10% flat. On the flip side of it would be an improvement of the current situation where the systems are funded well fewer than 10% of the state budget.

Secondly it doesn’t address the fundamental fact that the California’s economy is highly unstable due to prop 13 and that the state must pass a balanced budget. The universities still have to get external funding to be prepared in case of a bad year in the Californian economy. By binding the budget to 10% it might ironically work against its purpose of making the system more stable because it would be more tied to the Californian economy and when the economy goes down the funding of the University goes down with it. And what is even worse is that the systems could be funded well, maybe put to 15 percent in good times, but be cut down to 10% of a worse budget in bad times and thus make it even more tied to the economy of the state. To counter this we must address the deeper problem of the California system and make the economy more stable.

Thirdly you bind up the budget, and make the state less flexible. Yes on the one hand a bad economy could not be an excuse to cut the system more than necessary, but it might be that this flexibility might be needed in bad times whether you like it or not. By passing an amendment that ties one tenth of the economy then could be a bad idea.

Personally I think what needs to be done is to give the universities the possibility of long term planning by giving them a more flat amount of money that might go up a little each year, but roughly stays the same both in bad times and good times and not bind it to a percentage of the state economy.

About the part of a constitutional amendment I not sure, on the one hand such an amendment could do that the universities are not cut too much in bad times, but in really bad times it might work against its purpose by binding such an amount to the universities.

At the other side 10 percent of the budget is way more that the system gets now, so even though I don’t think this is the best amendment that have been propsed and that there are other options, if it should pass it would be an improvement of the current fiscal situation.

However Mark Yudof should stop licking the govenors ass and do some critical thinking because even if it would help the system it would not bring that much more stability and there are better alternatives. Even me as an random undergraduate student that isn’t even enrolled at the UC but exchanging have done more critical thinking than him.

We are the Academic Council of the University: we are the chairs of the ten campus divisions, as well as the chairs of the systemwide committees. We write to address the protests on many of UC campuses over the Regents’ decision to increase student fees by $2,500 per year. This decision followed budget shortfalls that have entailed significant staff layoffs and cuts to a range of student services. Faculty and staff also are suffering from significant reductions in compensation due to the current year’s salary reductions and furloughs

We share the anguish over the policies adopted in the face of the state’s abrupt 20% disinvestment in higher education. The budget shortfall wounds the institution and community we cherish. We believe these policies are a regrettable but necessary response to the state’s actions. While we are committed to doing everything we can to mitigate their effects on the most vulnerable populations of our students and staff, we recognize that many disagree deeply, and that vigorous and vocal protest is an understandable response. The passionate advocacy of students, staff, and faculty for the University and its public mission has been remarkable.

Many of the protest activities were appropriate forms of peaceful advocacy. We are concerned, however, about activities at several campuses that disrupted our educational mission and interfered with the freedom of fellow students, faculty, and staff, to teach, learn, research, and work. We are especially concerned about group protests in which a number of individuals attempted to move past police barricades, physically threaten and throw objects at police, and surround vehicles to trap those within. These activities are unlawful and disrespectful of the rights of others, and they create a serious risk of violence for everyone in the area: police, protestors, and bystanders. A number of injuries, some serious, were sustained last week by both protestors and police officers.

We will insist, through all avenues open to us, that uses of force by police will be subject to inquiry and review, as well as the policies that govern crowd control. While we expect campus police professionals to be committed to accommodating peaceful protest, we realize that there may be failures of policy or individual action. We are committed to ensuring that the University remains a place where it is safe to teach and learn – and engage in peaceful protest.

At the same time, we wish to remind everyone of the limits of protest, and of our obligation to be civil, to show respect for different points of view, and to take personal responsibility for our own and each other’s safety. Occupation of university buildings, for example, directly interferes with the rights of other members of the community.

The problems that confront our University are daunting, and finding solutions to them will require the collective best efforts of our students, faculty, staff, and members of the community. Tempers will worsen and patience will shorten as these policies take hold, but we must channel our energies outwards, towards advocating for restoring funding to the University of California so that it can fulfill its mission of providing democratic access to the great research universities of our state.

Sincerely,

Henry C. Powell, Chair
Academic Senate

Daniel L. Simmons, Vice Chair
Academic Senate

Christopher Kutz, Chair
UC Berkeley Divisional Senate

Robert Powell, Chair
UC Davis Divisional Senate

Judith Stepan-Norris, Chair
UC Irvine Divisional Senate

Robin L. Garrell, Chair
UCLA Divisional Senate

Martha Conklin, Chair
UC Merced Divisional Senate

Anthony W. Norman, Chair
UC Riverside Divisional Senate

William Hodgkiss, Chair
UC San Diego Divisional Senate

Elena Fuentes-Afflick, Chair
UC San Francisco Divisional Senate

Joel Michaelsen, Chair
UC Santa Barbara Divisional Senate

Lori Kletzer, Chair
UC Santa Cruz Divisional Senate

Sylvia Hurtado, Chair
Board of Admissions and Relations with Schools

Farid Chehab, Chair
Coordinating Committee on Graduate Affairs

M. Ines Boechat, Chair
University Committee on Affirmative Action and Diversity

Alison Butler, Chair
University Committee on Academic Personnel

Keith R. Williams, Chair
University Committee on Educational Policy

Shane White, Chair
University Committee on Faculty Welfare

Gregory Miller, Chair
University Committee on Research Policy

Peter Krapp, Chair
University Committee on Planning and Budget