Dette kommer til å bli første og trolig siste innlegg jeg skriver på mobilen. Grunnen er at jeg hadde en samtale før jeg la meg og må jeg blogge det før jeg sover.
Tenk deg smålig naive, pietistiske, tilbakeholdne nordmenn som kommer til USA. Vi blir møtt med en ganske annen kultur enn det som vi drar fra. Jeg pratet med en annen person som bor her som har veldig anderledes syn en det jeg har på hvordan ting skal gjøres. Han på at “du må gjøre det som trengs for å få a på denne oppgaven.” Vel tenkte jeg, og jeg sa det rett ut uten å tenke meg for mye no, at det høres ut som korrupsjon i mine ører. Han var ikke helt enig i det og sa at han aldri har nevnt noe om penger eller å kjøpe seg til god karakter.
Likevel, så sier magefølelsen min at jeg ikke liker den kulturen med smisking her og at slikt var uetisk sett med norske øyne.
Han kom derimot med et godt poeng tilbake, deler av utvekslingen er å lære annen kultur og se ting på en annen måte. Det er egentlig et veldig bra poeng han kom med sånn sett, likevel sier magen og hodet at dette burde du holde deg unna.
Jeg er kanskje en pietistisk naiv normann som ikke helt er vant med det amerikanske systemet. Men det er en ting jeg ikke vil selge unna for karakterene mine eller noe annet, det er etikken min, at jeg gjør det jeg mener er rett. Spørsmålet er om jeg kanskje er trangsynt og etnosentrisk ettersom jeg dømmer dette veldig ut fra et norsk synspunkt.
Er det uetisk å smiske selv om det forventes av deg? Ja mener jeg. Karakter skal ikke gå på trynefaktor men faktisk kunnskap.
Det endte med at han ønsket meg lykke til, og kalte meg modig som turte å velge min egen etikk. Stabeist? Jeg nei!
Kanskje jeg ikke er like vant med kulturen som jeg liker å tro.
(Ja, bare for å få dere til å få et skikkelig stereotypisk tankesett, han går business)